Filmanalyse av egen film”Alt er ikke alltid som det ser ut til” er laget av en gruppe på fire ungdommer. De laget filmen i 2008, og den ble lagd i Norge. Filmen er en fiksjonsfilm og har en handling som er arrangert. Den varer i kun noen få minutter, og kan derfor kalles en kortfilm.

Handlingen i filmen er lagt til en videregående skole i mai-måned. Det er russetid. Miljøet handlingen foregår på er altså en trist og kjedelig skole, og i skolegården rett ved idrettshallen i byen. Handlingen blir fremstilt kronologisk. Filmen starter med at en jente sitter på et klasserom og virker stresset. Utenfor vinduet står tre russejenter og banker på vinduet og vinker henne ut. Stressa løper jenta i klasserommet ut, og begynner å løpe. Russen følger etter i full fart. De løper rundt ved skolen, og ender til slutt opp i skolegården. Der begynner jenta å utføre forskjellige treningsøvelser, og russen prøver å henge på så godt som mulig, men de er slitne. Etter bare kort tid orker ikke russen mer. Jenta blir oppgitt over hvor dårlig form de er i nå i russetida. Helt til slutt i filmen blir ungdom som ikke er forberedt på russetida oppfordret til å skaffe seg personlig trener.

Jenta i filmen er en høy jente med blondt hår. Hun er ung og sprek og hun er godt trena. Russen på en annen side ser slitne ut. De orker så vidt å løpe etter jenta, og etter noen få treningsøvelser er de helt utslitt. De fleste ungdommer vil nok identifisere seg med russen. Russetiden er en tid hvor man drikker masse, fester, sover lite og trener lite. Likevel er det nok et mindretall av ungdommer som vil ta til seg det kortfilmen vil fram til. Russetiden varer jo kun en måneds tid, og de tenker nok heller at de kan trene hele tiden ellers.

Symboler i filmen kan vi for eksempel si at er når jenta i klasserommet titter ofte på klokka si. Vi skjønner at ho er stressa for et eller annet, at hun kanskje er for sent til noe.

Det som driver filmen framover er at vi tror at russen er ute etter å ta jenta, men et vendepunkt i filmen blir da de brått begynner å trene ute i skolegården. Det er da vi skjønner at russen ikke skulle ta ho, men at ho rett og slett var for sent ute til en treningsøkt med russen. På slutten får vi også som sagt tidligere et budskap, nemlig at ungdommer bør forberede seg fysisk på russetiden.

Filmatiske virkemidler som er brukt i filmen er blant annet kostymene. Russen har på seg russeklær, slik at vi skal forstå at de er russ. Jenta har også på seg treningsutstyr. Filmen blir filmet på dagen, det er lyst ute. Filmen bruker også virkemidler som zoom og panorering.

Tittelen ”Alt er ikke alltid som det ser ut til” har nok blitt til nettopp fordi filmen prøver å lure oss til å tro at russen jager jenta, mens de egentlig har en treningsøkt. Personlig vil jeg si at filmen er litt uforståelig, og poenget med filmen kommer ikke klart nok fram. Det er en forvirrende film som man rett og slett bare må le av.

Ble hentet i helikopter

På Sørlandet i går krasjet to personbiler med hverandre. Damen i den ene bilen snakket i en mobiltelefon, og kolliderte med en mann.

Fraktet til Ullevål
Damen som snakket i mobiltelefonen kom kjørende over i det andre kjørefeltet og krasjet rett inn den møtende bilen med mannen. Det var mye blod fra mannen der trafikkulykken skjedde. Dette tyder på at han fikk ytre skader, men det er ennå ikke kjent om mannen har fått noen alvorlige skader. Han ble hentet i helikopter og fraktet til Ullevål.

I sjokk
Kusinen til mannen var vitne til ulykken og var helt i sjokk da hun snakket med politiet. Hun var redd for at fetteren skulle dø, og politikvinnen som hun snakket med roet kusinen ned og fortalte at fetteren var i gode hender. Kusinen gråt og var helt fortvilet, og hun ville snakke med moren sin. Man kunne se engstelsen i øynene til kusinen, og man så lett at hun var redd for at noe alvorlig skulle skje med fetteren sin.

Høy fart
”Så mye blod. Også var det ho dama som kjørte rett på. Ho prata i telefonen og så sinna ut,” fortalte den rystede kusinen til politiet. I følge vitne, hadde kvinnen i bilen høy fart. Hun kunne også peke ut for politiet hvem kvinnen som kjørte den andre bilen var, slik at politiet fikk tatt en prat med henne.

Fortsatt i sjokk
Da politiet snakket med kvinnen som kjørte den andre bilen var hun i stort sjokk, og klarte ikke fortelle så mye. Eneste hun fikk fram var at hun håpet det kom til å gå bra med den andre mannen.

Gutt drepte trollet under brua

En gutt klarte i går å drepe trollet som har bodd under brua som leder til setra. Endelig er trafikken trygg.

Cathrine Sørlie
--------------------------------------

Gutten som drepte trollet var den eldste av tre gutter som skulle til seters i går, men det var kun han som var sterk nok til å klare å hamle opp med trollet. Den eldste gutten trener hver dag, både boksing og på helsesenter, og dette var nok mye av grunnen til at han klarte å få kastet trollet ut i fossen.

Lurte trollet
De to yngre guttene som hadde vært på brua før på dagen hadde også møtt på trollet, men de klarte å lure det til å slippe dem over. Hver av dem lovte at det skulle komme en større gutt etter dem som var et mye bedre bytte for trollet. Trollet gikk på, og møtte til slutt sin overmann.

Føler seg trygge
Andre som bruker brua for å komme seg til seters er veldig glad for at trollet endelig er drept. De kan føle seg trygge og de står i stor respekt til gutten som drepte trollet.

Medievridning
Mediene har muligheten til å velge hva slags fokus sakene de skriver om skal ha. Måten de velger å framstille saken på er med på å forme synet til de som får saken servert.
Hvis man f.eks. bare leser en avis, får man kun en måte å sette fokus på i saken. Det kan derfor være lurt å lese flere aviser for å se saken fra flere sider og dermed få bedre innsikt.

I klassen fikk vi i oppgave å finne ut hva enkelte aviser la vekt på. Gruppa mi fikk Aftenposten. Det var en avis som hadde en del politiske saker, noe avisen er kjent for å ha. Aftenposten er også en avis som behandler sakene sine grundig, og de er en seriøs nyhetsavis.
Selv om avisen inneholdt mye politisk, var det likevel en del ikke-politiske saker som f.eks. sport og kultur.
Den inneholdt saker både fra Norge og resten av verden, men da vi sjekket var det flest saker fra Norge.

De andre avisene som resten av klassen sjekket var VG, Dagblad, Klassekampen og Nationen. Ut fra undersøkelsen kunne man se at det kun var Klassekampen som kunne minne litt om Aftenposten. Dette er også en avis som har mye politikk, men den har mest politikk og kultur, og nesten ikke sport og slike ting som Aftenposten.
Ellers var Vg og Dagbladet ganske like. De har mange sensasjonssaker, og begge avisene dekker hele Norge.
Nationen skiller seg ut fra alle de 4 andre avisene. Dette er en avis som skriver mye om landbruks og landbrukspolitikk.

Ut fra dette ser man at avisene dekker forskjellige områder. Det er bra at vi har såpass mange aviser å velge mellom, slik at man kan lese akkurat det man er intressert i. Kanskje burde flere av avisene hatt informasjon og saker fra andre land enn Norge slik at man kunne lært litt mer og fått et større inntrykk verden. Selv om flere av avisene kanskje burde være litt mer seriøse og skrive mer om utlandet, syns jeg likevel at avisene alt i alt dekker store deler av nyhetsbehovet vårt.

Skjult makt- hvem får uttalt seg i mediene?
Skult makt er makt som er usynlig, og dermed vanskelig å gripe. Dette er nettopp fordi den ikke kan sees og dermed heller ikke fordeles rettferdig. Det kan ofte være at noen personer kommer lettere til ordet og får mer innflytelse enn andre.

Klassen min fikk i oppgave å undersøke om det var kvinnene eller mennene som uttalte seg mest i nettavisene. Dette var kun basert på en dag, men man kunne likevel se at mennene hadde uttalt seg mest.

Ut fra undersøkelsen klassen hadde kunne man se at det innen nyheter kunne variere fra at like mange menn som kvinner fikk uttalt seg, til flest menn. Det var aldri flest kvinner! Allerede her kan man se at mennene har en stor plass i mediene.
Sportsnyheter var veldig mannsdominert, og det var sjelden mange kvinner som fikk uttalt seg.
Innen kultur var det eneste stedet kvinnene faktisk hadde et lite overtak på mennene, selv om mennene også her fikk uttalt seg mye.

Som man kan se er mediene mannsdominert, og mennene drar selvsagt nytte av dette. Mediene har stor makt i samfunnet, og får man en sjanse til å få uttalt seg i mediene, er dette selvsagt en mulighet mange tar. Er det bra at mediene er såpass mannsdominert som de er? Både og vil nå jeg si. Det er selvsagt dumt at færre kvinner får uttrykt seg, men hvis det passer seg at menn uttaler seg i en spesiell sak, og det de sier er bra, så ser jeg ikke feilen i at de skal få uttalt seg. Jeg skjønner også at det kan være vanskelig for mediene å fordele ”plassen” i mediene likt mellom kjønnene.

Jeg tror heller ikke at mediene bevisst lar mennene få uttale seg fremfor kvinner, men at de rett og slett velger den personen som de tror passer best til å uttale seg om det temaet man skal skrive om. Jeg tror ikke det at mennene får uttale seg mest i mediene er noe man bør henge seg så veldig opp i, og jeg tror ikke det har mye å si på samfunnsutviklingen.

Jeppe på Berget

Elevene som har valgt å gå studiespesialisering på St. Olav Videregående skole har satt opp et flott, modernisert stykke av Jeppe på Bjerget av Ludvig Holberg. Ved hjelp av et lite lærer-team og en regissør ved navn Knut Erik Rønne, klarte elevene å sette opp et stykke som de inviterte resten av elevene ved St. Olav Videregående skole til å komme å se på.

Kort fortalt handler Jeppe på Berget om en som heter Jeppe, som er en stakkarslig bonde som drikker for mye. Han bor sammen med sin strenge kone Nille, som prøver å holde styr på mannen sin. En dag når Jeppe drikker seg full, kommer det noen og spøker med han, og Jeppe tror han opplever rikdom og makt, mens alt er en stor spøk.

Det var elevene selv som ordnet med lyd, lys, kulisser og kostymer. Kostymene og kulissene var veldig fine, og ungdommene hadde gjort en bra jobb med dette. Musikken som elevene hadde valgt å spille, passet på en annen side dessverre ikke alltid helt inn, men alt i alt var elevene veldig flinke til å ordne i stand ting de måtte bruke under forestillingen. Et lite minus fra forestillingen må være at sceneovergangene var litt for lange, og at det var litt for mange folk på scenen for å ordne i stand til neste scene. På den måten ble det veldig amatøraktig.

Skuespillerprestasjonene til elevene varierte, men med tanke på så kort tid de har hatt til å forberede seg på, syns jeg de gjorde en utrolig bra jobb. Siden de ikke hadde mikrofoner, ble det noen ganger litt vanskelig å høre hva de sa. Dette var kanskje fordi det var så mange i salen for å se på, og at det på en eller annen måte slukte lyden litt.

Elevene ved St. Olav Videregående skole valgte som sagt å modernisere stykket og samtidig gjøre det til en sarpisk versjon. På den måten kjente publikum seg bedre igjen. Stykket var ganske tregt i begynnelsen, men dro seg opp utover i stykket. Det hadde flere morsomme hendelser, og publikum så ut til å stortrives. For de som allerede har sett den vanlige Jeppe på Bjerget, kan få mange morsomme overraskelser ved å se stykket til elevene ved St. Olav Videregående skole.

Humoren er et viktig virkemiddel i stykket, og elevene klarte å få publikum til å le mange ganger. Humoren var kanskje enda mer fremhevet i dette stykket i forhold til den vanlige Jeppe på Bjerget på grunn av moderniseringen. Publikum lo blant annet godt da en av skuespillerne brått kom løpende med en pappbil midt mellom der elevene satt.

Alt i alt var stykket bra, og elevene gjorde en fantastisk jobb. På grunn av en litt treg begynnelse og litt rotete overganger mellom scenene vil jeg gi stykket et terningskast 4. Med tanke på at dette var et amatørskuespill med et lite budsjett, syns jeg elevene har fått til å lage et flott stykke.